?

Bør man ha det bra alene før man er med andre? Grubling og bekymring.

Kvinne 23 . 25 August 2021
Spørsmål

Hei! Møtte en fyr for noen måneder siden, og har aldri tidligere vært med noen som jeg har hatt det så harmonisk og fint med. Det er under ett år siden jeg kom ut av et tappende forhold, og jeg har kjent at kroppen stritter litt i mot å hengi seg til noen nye allerede. Derfor sa jeg i fra om at jeg ikke orker å stå i tvilen lengre og avsluttet det nylig. Samtidig klarer jeg ikke å slutte og gruble, og jeg kjenner på et stort tap.

Jeg kan også bli veldig urolig av tanken på at han går videre. Er jeg bare redd for å være alene, eller har jeg forhastet meg vekk fra noe potensielt veldig bra på grunn av gammelt gruff? Har tynne familiebånd, så kan føle et ekstra behov for kjæresterelasjonen når følelsene er vonde. Er mye tvil på noen et tegn på at det er feil? Bør man ha det veldig bra alene før man er med andre?

Kvinne (23)
Psykolog svarer
Hei

Det høres ut som at du tenker og tviler mye, noe du absolutt ikke er alene om. Det kan også virke som at tvilen plager deg uansett hva du gjør: når du er sammen med noen kommer kanskje tanker som "hva hvis jeg blir såret" "hva hvis det ikke er riktig" "jeg er kanskje ikke klar", og når du avslutter et forhold så kommer det andre tvilstanker: "var det feil å avslutte?"

Med tanke på at tvilen leter seg inn uansett hva du gjør så kan vi nok konkludere at: Nei - tvil i seg selv er ikke et tegn på at noe er galt. 

Det er en grunnleggende egenskap ved livet og relasjoner at vi må tåle mye usikkerhet: Det er nemlig umulig å vite sikkert hvordan ting skal gå, om man kommer til å bli såret, om man hadde vært lykkeligere med noen andre, eller som singel. Innholdet i tvil og bekymringer dreier seg oftest om nettopp disse tingene, og tankene lager hypotetiske svar om hvordan det KANSKJE kan gå. 

Fordi det er vanskelig, og kanskje uheldig, å ta beslutninger i livet utfra hypotetiske situasjoner og ting som KANSKJE kan skje, så vil jeg heller anbefale deg å fokusere på det du vet.

Du kan f eks lage en liste med to kolonner: En for hva du allerede vet, og en for ting du ikke kan vite. Deretter sorterer du dine tanker og bekymringer i disse kolonner. Jeg kan starte for deg:

1. Ting jeg vet

  • Jeg har aldri tidligere vært med noen som jeg har hatt det så harmonisk og fint med
  • Jeg har ønske om/behov for kjæresterelasjon

2. Ting jeg ikke kan vite sikkert

  • Hvordan ting kan gå i fremtiden
  • Kanskje det blir en ny negativ erfaring slik min forrige relasjon var

Når du får tanker som passer i kolonne 2 så kan du prøve å møte deg selv med aksept og omsorg: "Det er vanskelig å ikke vite hvordan ting vil gå, og det er skummelt med relasjoner. Det er forståelig og menneskelig at jeg blir redd, men det betyr ikke nødvendigvis at det kommer til å gå dårlig".

Deretter kan du minne deg selv på det som står i din kolonne 1: "Det jeg vet er at..."

Dersom det en dag skjer at noen behandler deg dårlig, så flyttes dette fra kolonne 2 til kolonne 1, og da kan du forholde deg til det, og ta valg om hva som er best for deg. Poenget er å vise aksept for bekymring og tvil, uten å legge så mye vekt ved innholdet i tankene. Det er først når det skjer noe i virkeligheten som du trenger å ta hensyn til det i dine beslutninger. 

La oss se på dine andre spørsmål:

Er jeg bare redd for å være alene, eller har jeg forhastet meg vekk fra noe potensielt veldig bra på grunn av gammelt gruff?

Dette er umulig for meg å svare på, men kanskje kan du med anbefalingen jeg har gitt tenke over hva du vet om relasjonen, og se om din beslutning er basert fremst på det du vet om den, eller om den fremst er basert på fortid og på hypotetiske tanker om hva som kan skje?

Og til sist:

Bør man ha det veldig bra alene før man er med andre?

Om du mener at det nødvendigvis kommer til å gå dårlig i relasjon til andre dersom man ikke først har det kjempebra alene så mener jeg at svaret er nei. Mennesker er laget for å være i nær relasjon til andre (da mener jeg ikke bare kjæresterelasjoner), og jeg tror det er en altfor vanskelig og urealistisk forventning å tenke at vi skal være lykkelige og fornøyde med oss selv. Som du selv har merket så kan vi føle ekstra sterkt behov for nærhet når vi har mangel på det fra før. Det er et signal vi bør høre på, det sier noe om hva vi trenger for å ha det bra i livet. 
Det kan virke som at du blir litt redd og skeptisk til ditt eget ønske om nærhet? Det trenger du ikke å være, det er et ønske du har til felles med nesten alle mennesker på jorden.

Med det sagt så opplever noen at romantiske relasjoner er veldig krevende, fordi det setter igang mye frykt, sterke følelser, og kanskje gamle minner. Da er det også lov å søke trygghet i vennerelasjoner, og få hjelp med å sortere og håndtere vanskene som kommer opp før man er klar for å prøve på nytt. 

Trenger du noen å snakke med eller støtte så kan du undersøke tilbudet i din samskipnad. Du kan også spørre fastlegen om råd for hvor du kan få hjelp/støtte.

Jeg vedlegger en artikkel om bekymringstanker, som du også kan se på. 

Lykke til! 

Vennlig hilsen fra psykologen

Jeg synes også du bør lese:
Finner du ikke det du leter etter?